Roar Sollied (V), fylkesråd for utdanning i Troms (Foto: Lars Åke Andersen/Troms fylkeskommune).
En fersk rapport fra Nordlandsforskning og Tilstandsrapporten 2019 bekrefter at Troms er på rett veg i fag- og yrkesopplæringa. Til tross for at ungdomskullene er lavere, har det aldri vært så mange lærlinger og lærekandidater i fylket, skriver Roar Sollied, fylkesråd for utdanning i Troms.
Det er nå rundt 300 flere enn i 2014. Formidlingen skjer mye tidligere enn før, og flere består fag- og svenneprøver enn ellers i landet (95 mot 93%). Samspillet etat-skole-opplæringskontor-bedrift-bransje er forbedret, og resultatene kommer. Vi er på landssnittet i karakterer. Naturbruk var i 2018-19 den studieretninga som hadde aller størst andel «fullført og bestått» i skoledelen av utdanninga: 90,1%.
I 2015 fikk jeg lede utviklinga av et svært viktig dokument for Troms, fylkestingsmeldinga «Samspill for økt gjennomføring». Etter utvikling av et kunnskapsgrunnlag, arbeidsmøter, en studietur til yrkesfaglige institusjoner i Danmark og Sverige, høringsmøter og høringsrunder, kom selve tittelen opp som en tydelig erkjennelse: Vi måtte samspille mer! Ved utgangen av 2019 ser vi at alle tiltakspunktene i de fire strategiene er igangsatt.
Nordlandsforskning har nettopp evaluert strategi 2, som i korthet ga mer ansvar og myndighet til skolene for å få yrkesfagelever over i lære til fag- og svennebrev eller et kompetansebevis. Rapporten konkluderer med at Troms er på rett veg i arbeidet med å «sikre en mer helhetlig fag- og yrkesopplæring hva angår bedre samarbeid mellom skole og arbeidsliv og bedre oppfølging av elever i overgangen mellom vg2 og lære i bedrift,» til tross for at «videregående skoler er komplekse organisasjoner og implementering av tiltak tar tid.»
Som tiltak i strategi 2 fikk alle yrkesfagskolene egne arbeidslivsveiledere, «alver», til å følge opp og hjelpe hver eneste yrkesfagelev på skolen som søker læreplass. Skolene overtok også noe av etatens ansvar for å tegne lærlingekontrakter. Et tiltak vi har hentet fra København, er opplæringsutvalg. Ved tre pilotskoler for yrkesfag samarbeider bedrifter og skole i et slikt lokalt, både om lokale læreplaner, formidling og behov.
Strategi 1 varslet omlegging til mer fleksible opplæringsmodeller. Vekslingsmodellen for helse- og oppvekstfag i Nord-Troms, der man veksler mellom skole og arbeidsliv de tre siste årene, er blitt en større suksess enn vi våget å håpe. Jeg vil rose skolene og opplæringskontoret KomOpp for profesjonell tilnærming, og ikke minst kommunene rundt Nord-Troms vg skole som har sett nødvendigheten av rekruttering til helsefagjobbene. De tar inn dobbelt så mange lærlinger enn målsetningen i den nasjonale Samfunnskontrakten. Nå ser hele landet mot Nord-Troms-modellen, som er svært godt etablert, med økende tilslutning og gode resultater. Vekslingsmodeller er også etablert ved Ishavsbyen og Kvaløya vgs. Tiltaket «steds- og tidsuavhengige utdanningsløp» blir nå i større grad en realitet etter at Nettskolen Troms er etablert. Den blir særlig viktig for voksenopplæringa.
Av øvrige tiltak kan nevnes at tre universitetsskoler er etablert i samarbeid med UiT. Troms har landets eneste universitetskolekontrakt (UiT) som har særskilt fokus på yrkesfag. Elev- og lærlingeombud ble det også. Ja, vi har i tillegg fått et eget mobbeombud, og det er en utmerket arbeidsfordeling og nært samarbeid mellom ombudene.
