– To nye lærefag har endelig sett dagens lys. Forhåpentligvis får det bransjen til å se at IT-elever fra videregående er verdifulle lærlinger, sier Kristoffer Ryeng, som har engasjert seg i læreplanene til IT som yrkesfag.
Fra Vg2 IT kan elevene velge mellom IT-drift og IT-utvikling. IT-drift vil legge grunnlaget for yrkesutøvelse innen drift, bruker- og driftsstøtte, sikkerhet og forbedring av IT-tjenester. IT-utvikling skal bidra til å utvikle forståelse av arbeidsmetodene som brukes i utvikling av tjenestesystemer og bidra til kunnskap om hvordan datasystemer designes, utvikles og virker.
Kristoffer Ryeng er tidligere lærer på Bleiker videregående skole i Asker og Åssiden vgs. i Drammen. Han har erfaring som integrasjonsutvikler og arkitekt, og jobber nå som virksomhetsarkitekt i Commitment AS på Lysaker. Han var initiativtaker til det nye yrkesfaget, og har engasjert seg sterkt i utviklingen av planer og læreplaner.
– Undertegnede begynte som lærer på IKT-servicefag i 2010, og erfarte raskt at faget hadde sine utfordringer. Det var på mange måter et stebarn, plassert sammen med utdanninger det ikke hørte naturlig hjemme sammen med. Alle – absolutt alle – som hadde fullført førsteåret på videregående, kunne uten videre søke opptak til IKT-servicefag på andreåret. Faget var laget slik, med viten og vilje. Intensjonen var sikkert velment og god, men resultatet var at faget ble en «livbåt» for alle som valgte feil på førsteåret og trengte noe annet som kunne ta dem til påbygning til generell studiekompetanse, sier Kristoffer Ryeng til nettstedet digi.no.
– Målsettingen var at hele førsteåret på det nye utdanningsprogrammet «Informasjonsteknologi og medieproduksjon» skulle være relevant for begge retninger på andreåret. Det skulle ikke være deling mellom medieproduksjonsfag og IT-fag.
– Andre får ta stilling til om vi kom helt i mål, men personlig ser jeg i hvert fall store fordeler med at fremtidens IT-folk skal lære om bildeproduksjon, streaming komposisjon, fargelære og typografi – samtidig som vi gjør mediebransjen en tjeneste når de får arbeidstakere som kan grunnleggende programmering, drift og vedlikehold av sin egen datamaskin og har en grunnleggende forståelse av datanettverk.
– Jeg har fått æren av å jobbe direkte med læreplanen for Vg3 IT-utviklerfaget, men siden alle læreplanene skulle ha noenlunde likt språk og vanskegrad, hadde alle en viss påvirkning på alle de nye planene, både Vg2 Informasjonsteknologi og Vg3 IT-driftsfaget.
– Den største utfordringen var å finne ut hvor listen skulle ligge – vi var tydelige på at vi skulle være ambisiøse, men det måtte også være realistisk. En annen utfordring er at nivået på elevene som kommer inn, vil variere over tid. Alle læreplaner i norsk skole, helt fra barneskolen, skulle nå inkludere programmering. Etter hvert som tiden går, vil altså elevene ha 12 års opplæring innen programmering, før de begynner som lærling!
– En læreplan er en forskrift, og etter at læreplangruppene har gjort sitt, skal planen ut på høring. Deretter overtar Utdanningsdirektoratet og Faglig råd arbeidet med å gjøre justeringer basert på høringsuttalelsene, før planene fastsettes og trer i kraft. Hele bakgrunnen for dette innlegget, er at nå er denne prosessen over. Alle de nye læreplanene er fastsatt – de siste ble publisert rett før påske. De første Vg1-elevene begynte faktisk allerede høsten 2020, og de første elevene fortsetter på Vg2 til høsten. Fra høsten 2022 trenger disse elevene læreplasser – og siden dette er helt nye lærefag, finnes det ikke én godkjent lærebedrift!
