Fullføringsreformen er vedtatt
Venstre, Høyre, KrF og Frp er enige om den nye reformen for videregående opplæring. – Fullføringsreformen er den største endringen av videregående opplæring siden 1990-tallet, sier kunnskapsminister Guri Melby.
De viktigste tiltakene i Fullføringsreformen:
- at alle som begynner i VGO skal ha rett til opplæring frem til studie- eller yrkeskompetanse
- å gi en plikt til å tidlig innsats i VGO
- Bedre tilpassede opplæringsløp
- at alle elever som har kort botid og svake norskferdigheter skal få et overgangstilbud når de starter i VGO
- tiltak for at flere skal få læreplass
- mulighet til å ta flere fagbrev
- en rett til læreplass eller et likeverdig tilbud
- foreslå en utvidet rett som gir voksne mulighet til å komme tilbake til VGO for å fullføre og bestå
- gjøre modulstrukturert opplæring til hovedmodell for opplæring for voksne
- Mer fordypning, relevant opplæring og valgfrihet
Det har blitt stadig vanskeligere å klare seg i arbeidsmarkedet uten videregående opplæring. Utviklingen går rett vei, men fortsatt er det mer enn 1 av 5 elever som ikke greier å fullføre og bestå innen seks år.
- Tiden er inne for å se på de store snublesteinene i systemet, som kravet til at alle skal fullføre på samme tid og med samme innhold. Med Fullføringsreformen vil vi også bedre opplæringstilbudet til elever som ikke har med seg de faglige ferdighetene de trenger fra grunnskolen, og gi elever som ikke får læreplass et bedre tilbud enn de får i dag, sier Melby.
Innfører fullføringsrett
Elever har i dag lovfestet rett til videregående opplæring, men ikke rett til opplæring fram til å fullføre og bestå. Nå blir retten til videregående opplæring utvidet ved at man fjerner tidsbegrensningen på tre år.
– Med utvidet rett til videregående vil fylkeskommunene og skolene få bedre muligheter til å ta et større ansvar for de elevene som ikke lykkes med å bestå ett eller flere fag på første forsøk, men også til å lage bedre tilpassede opplæringsløp fra starten av, sier Melby.
Tall fra SSB viser at inntil 5500 elever mister retten til offentlig finansiert videregående opplæring hvert år.
Mer fordypning for elevene
Liedutvalget pekte på at elevene, særlig på studieforberedende, har en stor andel obligatoriske fellesfag. Noen av disse fagene har veldig få uketimer.
Med den nye reformen er et viktig mål for regjeringspartiene og Frp at elevene får mer tid til fordypning i undervisningen.
- På en dag kan elevene være innom sju forskjellige fag og mange ulike tema. Det gjør fordypning vanskelig. Dette er en utfordring vi må ta på alvor når vi nå skal utforme framtidens videregående opplæring, sier Melby.
Regjeringen vil invitere til en bred gjennomgang av dagens fag- og timefordeling, både på studieforberedende og yrkesfag.
- Fellesfagene har en viktig allmenndannende funksjon, og de har en egenverdi det er viktig å ta vare på. Samtidig er det viktig å legge til rette for mer dybdelæring. Derfor vil vi invitere til en bred og inkluderende prosess der vi ser på fag - og timefordelingen i lys av erfaringer fra Fagfornyelsen, sier Melby.
Både universiteter og høyskoler, lærer- og elevorganisasjoner, partene i arbeidslivet, Sametinget og fylkeskommunene skal være med på å forme fremtidens videregående, og bidra til at flere ungdommer får følge interessene sine, og til å fullføre og bestå.
Styrker yrkesfagene med rett til læreplass
I 2020 sto 4 400 ungdommer uten en læreplass. Nå vil regjeringen innføre en rett til læreplass eller et likeverdig tilbud for at flere skal kunne fullføre med fag- eller svennebrev.
- Læreplass skal fortsatt være førstevalget. Mangelen på læreplasser er en av de største hindringene på veien til et fagbrev, og regjeringens satsning på flere læreplasser skal videreføres og styrkes. Men det vil fortsatt være noen som ikke får læreplass. Mange av disse ungdommene faller i dag ut av videregående og havner på NAV, sier Melby.
Regjeringen vil derfor at de som ikke får læreplass skal få et mye bedre tilbud fram til et fag- eller svennebrev.
- Det er bevilget 200 millioner kroner for at tilbudet til disse elevene skal bli bedre. Sammen med partene i arbeidslivet, lærer- og elevorganisasjoner og fylkeskommunene samarbeider vi for å utvikle et best mulig tilbud slik at elevene skal være trygge på at de kan fullføre og få et fagbrev etter endt utdanning, sier Melby.
