Offisiell statistikk fra SSB over gjennomføring i videregående opplæring viser at 32,5 prosent av elevene på yrkesfag ikke fullfører i løpet av 6 år. Den relativt lave fullføringsgraden på yrkesfag kan ha sammenheng med mangel på læreplasser.
I fjor høst – september 2022 – kom en SSB-rapport som undersøker hvilken betydning læreplass har for å fullføre og bestå videregående opplæring, og for tilknytning til arbeidsmarkedet. Rapporten ble finansiert fra Kunnskapsdepartementet.
Mangel på læreplasser har vært, og er fortsatt, en utfordring i videregående opplæring. Denne rapporten undersøker hvordan det går med elever som ikke får læreplass: Hvilken betydning har læreplass for å fullføre og bestå videregående opplæring, og for tilknytning til arbeidsmarkedet? For å belyse disse problemstillingene, har vi sett på personer som søkte seg til læreplass i 2010. Rundt en av fire av disse søkerne fikk ikke læreplass.
Det som kjennetegner de som ikke får læreplass er at det er en klart større andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre sammenlignet med den øvrige befolkningen. Andelen er også større blant elever med foreldre med grunnskole som høyeste utdanningsnivå sammenlignet med elever med foreldre med videregående eller høyere utdanning, og øker jo lavere grunnskolepoeng/videregåendepoeng i Vg2 eleven har. Andelen som ikke får læreplass varierer dessuten fra 18 prosent i Rogaland til 35 prosent i Østfold og fra 22 prosent i bygg- og anleggsteknikk til 33 prosent i service og samferdsel.
Det er en tydelig forskjell i å fullføre og bestå videregående opplæring etter om man har fått læreplass eller ikke. Blant de som ikke har fått læreplass har 56 prosent fullført og bestått innen utgangen av skoleåret 2018/2019, nær 31 prosentpoeng lavere sammenlignet med de som har fått læreplass. Regresjonsanalyser viser at sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring er større for de som har fått læreplass enn de som ikke har fått plass, også når vi kontrollerer for ulike bakgrunnskjennetegn. Vi finner også at grunnskolepoeng og videregåendepoeng i Vg2 har betydning for om man fullfører og består videregående opplæring eller ikke. Blant de som ikke har fått læreplass har innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre lavere sannsynlighet for å fullføre og bestå sammenlignet med den øvrige befolkningen. Derimot har innvandrere som har fått lærekontrakt høyere sannsynlighet for å fullføre og bestå sammenlignet med den øvrige befolkningen.
Til tross for å ikke ha fått læreplass har godt over halvparten fullført en utdannelse på videregående nivå eller høyere ni år senere. Det er en betydelig lavere andel av de som ikke fikk læreplass som er i arbeid sammenlignet med de som fikk læreplass, henholdsvis 76 og 86 prosent. Andelen som hverken er i arbeid eller utdanning er nær dobbelt så stor for de som ikke har fått læreplass sammenlignet med de som har fått plass. Sannsynligheten for å være tilknyttet arbeidsmarkedet er i gjennomsnitt større for de som har fått læreplass enn de som ikke har fått plass, når vi i regresjonsanalyser kontrollerer for andre kjennetegn ved søkerne. Samtidig finner vi at det å fullføre en utdanning på videregående nivå eller høyere har en mye sterkere sammenheng med arbeidsmarkedstilknytning enn det å få læreplass.
