Regjeringen har som mål at ni av ti skal fullføre og bestå videregående opplæring i 2030. Fullføringsreformen inneholder tiltak for at flere ungdom og voksne skal bestå med studie- eller yrkeskompetanse og være godt forberedt til videre utdanning og arbeidslivet.
De senere årene har regjeringen satt i gang en rekke tiltak for å nå målet om at ni av ti skal fullføre og bestå VGO. Det er innført en ny tilbudsstruktur for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, og innholdet i opplæringen er endret gjennom fagfornyelsen.
Regjeringen har planlagt å legge frem et høringsnotat med ny opplæringslov i løpet av sommeren 2021. Forslaget vil være basert på NOU 2019: 23 Ny opplæringslov. Flere av tiltakene i fullføringsreformen som krever lovendring, følges opp i høringsnotatet. Noen av forslagene i meldingen krever mer utredning og vil derfor vurderes på et senere tidspunkt.
– Må tenke nøye gjennom konsekvensene
– Det er uten tvil god intensjoner bak Stortingsmeldingen. Når 22% av de som starter videregående opplæring ikke fullfører, er det viktig å tenke på hva som kan og bør gjøres. Samtidig inneholder Fullføringsreformen en rekke kontroversielle forslag som bør engasjere mange, sier Bjørnar Valstad, daglig leder i WorldSkills Norway.
– Stortingsmeldingen inneholder omfattende endringer og det er svært viktig å tenke over hva forslagene betyr for fag- og yrkesopplæringen, spesielt i et litt lengre tidsperspektiv. Bidrar dette til den fag- og yrkesutdanningen Norge trenger i fremtiden? Hvilke konsekvenser har for eksempel forslaget om mulighet for å ta læretid og fagbrev på skolen for fagbrevets status litt frem i tid?
– Det går litt fort i svingene på slutten av en stortingsperiode, så vår misjon er i denne omgang å få flest mulig til å engasjere seg i høringen og vurdere om retningsvalget i reformen er til det beste for fag- og yrkesutdanning i Norge.