Delte meninger om næringslivet skal bidra til utstyr ved yrkesfag
Skolene peker blant annet på større forskjeller mellom hvilke linjer som vil få bidrag fra private samarbeidspartnere.
Høsten 2021 utlyste regjeringen og Utdanningsdirektoratet ut 77 millioner kroner til bedre utstyr på yrkesfaglinjene i videregående skole.
Totalt kom det inn 282 søknader fra 121 skoler. Etter loddtrekning fikk 67 skoler tildelt investeringsmidler, men etter to ulike modeller, modell A og B.
I modell A dekkes 70 prosent av investeringen av statlig tilskudd, mens egenandelen, som skolen må dekke selv, er 30 prosent.
Modell B er en såkalt gaveforsterkningsmodell, og stiller krav om ekstern finansiering på minimum 15 prosent av den totale kostnaden av utstyret det søkes midler til. Skolens egenandel er på 15 prosent av kostnaden. Begge modellene gir statlig tilskudd på mellom 0,2 og 1,5 millioner kroner.
Nå har Oslo Economics og Samfunns- og næringslivsforeningen (SNF) har nå sett nærmere på hvordan de to ulike tilskuddsordningene har fungert.
Skepsis til gaveordning
I rapporten kommer det frem at det er store variasjoner i hvordan skoler og fylkeskommuner opplever utstyrssituasjonen, men mange oppgir at det er et stort behov for et utstyrsløft.
Hovedkonklusjonen er også at tilskuddene har gitt et løft for yrkesfaglige utdanninger på kort sikt. Men det er delte meninger om gaver fra næringslivet skal bidra til utstyr ved skolene.
Skepsisen ble blant annet begrunnet med manglende tilgang på relevante samarbeidspartnere.
«Det er enklere for noen utdanningsprogram å finne samarbeidspartnere enn andre; aktører som senere rekrutterer fra helse- og oppvekstfag, landbruk og 5 restaurant- og matfag har ofte ikke økonomisk handlingsrom til å støtte skoler økonomisk», heter det i rapporten.
Skolene svarer også at det er en risiko for at næringslivet legger uønskede premisser for skolenes undervisningstilbud, samt konkurransevridning, og de påpeker at det krever tid og forutsigbarhet for å etablere gode samarbeid med eksterne aktører.
På den andre siden viser rapporten at en modell med et eksternt bidrag muliggjør større utstyrsinvesteringer og skaper valgfrihet for skolene.
