Dansk professor: Yrkesfag gir fordeler på flere nivåer

Publisert

Yrkesfag gir mange fordeler, ifølge dansk arbeidslivsforsker.

Yrkesfag gir mange fordeler, ifølge dansk arbeidslivsforsker.

Å satse på yrkesfag gir fordeler både på samfunnsnivå, bedriftsnivå og for den enkelte eller elev eller student, mener en dansk arbeidslivsforsker, ifølge Utdanningsnytt.

– Yrkesfagene er under press, men å satse på yrkesfag gir fordeler både på samfunnsnivå, bedriftsnivå og for den enkelte elev eller student, sier Christian Helms Jørgensen til Utdanningsnytt

Han er professor emeritus ved Institutt for mennesker og teknologi på Center for arbeidslivsforskning ved Universitetet i Roskilde.

Jørgensen peker på at yrkesfaglig arbeid handler om mye mer enn profesjonalisering av arbeid på lavere nivå.

– Det handler om hele arbeidsprosessen med dens ulike arbeidsfunksjoner. Det handler ikke bare om å utføre, men også om å planlegge, koordinere og kontrollere. Dermed inneholder yrkesfag elementer av ledelse, prosjektledelse, kundekontakt, rapportering og også selvledelse. Yrkesfag har en bred tilnærming. Det gir en stor grad av fleksibilitet fordi en fagarbeider kan utføre mange ulike oppgaver i en bedrift. Siden utdanningen er standardisert, kan fagarbeidere også flytte mellom ulike bedrifter. Dette fremmer også samarbeid omkring yrket og gjør det enklere å bli enige om lønn, sier den danske professoren.

Fordeler på bedriftsnivå

Han framholder at yrkesfag slik det defineres i Nord-Europa (som de nordiske land og Tyskland) innebærer en profesjonalisering av utdanning og arbeid på et høyere nivå. Det er en fordel for den enkelte arbeider, som med dette vil oppleve en yrkesidentitet og stolthet knyttet til faget og arbeidet. For samfunnet er dette en fordel fordi det understøtter en kunnskapsbasert økonomi.

– Yrkesfaglig opplæring slik den er lagt opp og praktiseres i arbeidslivet i Nord-Europa, fører til organisasjonsformer med mindre hierarki og større grad av selvstendighet samtidig som det gir høyere arbeidskvalitet. Dette medvirker i neste rekke til mindre maktdistanse i organisasjonen og bedre kommunikasjon mellom topp og bunn. Kunnskapen flyter lettere på tvers av nivåer, noe som blant annet fremmer innovasjon. Det bidrar også til medbestemmelse for de ansatte, forklarer Jørgensen.

Les hele saken på Utdanningsnytt.no