Flertallet av elevene fra distriktene går yrkesfag, mens flertallet fra sentrale steder går studieforberedende. – Å snu slike tendenser krever et langsiktig arbeid, sier daglig leder Bjørnar Valstad i WorldSkills Norway.
Flertallet av elevene fra distriktene går yrkesfag, mens flertallet fra sentrale steder går studieforberedende.
De fleste begynner direkte i videregående etter endt grunnskole, men elever fra distriktet tar andre valg i videregående opplæring enn elever fra mer sentrale steder.
Tilgangen på videregående opplæring varierer med hvor man bor. Fylkeskommunen er ansvarlig for videregående, og elevenes valgmuligheter i eget nærområde avhenger av hvilke utdanningsprogram som tilbys fra fylket. Dette betyr at ungdommer fra forskjellige steder i landet vil ha ulike utgangspunkt når de velger retning i videregående. I distriktene kan det være lengre reisevei til den videregående opplæringen man ønsker å ta, og som et resultat flytter mange distriktsungdommer på hybel (regjeringen.no). I de større byene er det flere om beinet, og karakterer vil ofte avgjøre hvilken videregående skole og hvilket utdanningsprogram man kommer inn på.
Selv om de aller fleste begynner direkte i videregående, er det klare forskjeller i hvilken type videregående elevene velger i lys av hvor sentralt de har vokst opp. Ser man landet under ett, var det omtrent like mange elever som begynte i studieforberedende og yrkesfaglig videregående høsten 2021. 51 prosent valgte studieforberedende, og 49 prosent valgte yrkesfag. Denne fordelingen endrer seg derimot dramatisk når vi fordeler elevene etter hvor sentralt de har vokst opp.
Daglig leder Bjørnar Valstad i WorldSkills Norway har selv jobbet som yrkesfagslærer på en videregående skole i storby, og er ikke overrasket over funnene:
– Dette er et kjent søkemønster som har vært stabilt over lang tid. I sentrale strøk søker en stor majoritet av elevene studieforberedende, og i distriktene er det flere som søker yrkesfag. Det er veldig bra å belyse dette så grundig som det gjøres i denne artikkelen, slik at det er lettere å ta tak i utfordringen.
– Det er dessverre fortsatt en utfordring i Oslo og andre store byer at mange av elevene velger studiespesialisering. Det er flere årsaker til dette, men skal vi nå målet om 90.000 nye fagarbeidere her til lands innen 2035, så må mange flere få øynene opp for yrkesfag – også i sentrale strøk og i de store byene, sier Valstad.
– Skal Norge ha fagarbeidere til å løse krisen i Helsevesenet, ha nok håndverkere og fagarbeidere til å foreta det «det grønne skiftet» må flere elever i sentrale strøk søke seg til yrkesfag og ta fagbrev. Uten at denne trenden snus er det langt på nær umulig å dekke opp for behovet. Vi ser i dag daglige mediaoppslag om at det er mangel på blant annet helsefagarbeidere og hva det har å si for tjenestetilbudet. Uten kraftfulle tiltak vil ikke dette bli bedre, med de følger det har for samfunnet.
– Problemstillingen er som sagt kjent, men det gjøres ikke nok for å snu holdningene. Arbeidet er heller ikke nok koordinert mellom fylkeskommuner, bransjer og næringsliv for å få flere til å få øynene opp for yrkesfag og hvilke muligheter det ligger i en fagutdanning. Yrkesfagene må selvsagt fremsnakkes til ungdommen, men det må gjøres tiltak så det monner. Ellers blir det kun med festtaler og fine ord, og ikke noe løft for å endre på holdningene til yrkesfag i sentrale byområder, avslutter Valstad.
