Elever med innvandrerbakgrunn får i mindre grad lærekontrakt enn andre
Elever med innvandrerbakgrunn får i mindre grad lærekontrakt enn andre, viser tall fra Utdanningsdirektoratet.
NRK har i en artikkel vist til Omar Andreas (22) som har endret navn for å få lærlingplass. Han er ikke alene om å oppleve diskriminering når han skal jakte på læreplass. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at elever med innvandrerbakgrunn får i mindre grad lærekontrakt enn andre.
Mener språk og fravær er årsaken
Tall fra utdanningsdirektoratet viser at 7 av 10 elever med innvandrerbakgrunn fikk lærlingplass i 2021. 9 av 10 uten innvandringsbakgrunn fikk lærlingplass samme år.
Viken fylkeskommunen ser at elever med innvandrerbakgrunn som ikke får læreplass er høyere enn gjennomsnittet.
– Når vi ser på hvilke søkere som står uten læreplass, så har disse ofte noen kjennetegn. Vi ser at det i denne gruppa oftere er mangler på vitnemålet, høyere fravær og manglende fagkunnskap eller norskferdigheter, sier Olav Fjeldheim Horne, leder seksjon fag- og yrkesopplæring.
Utfordring i flere år
Andelen søkere med innvandrerbakgrunn som fikk læreplass, gikk ned med 6 prosentpoeng fra 2019 til 2020, mens den for øvrige søkere kun gikk ned med 1 prosentpoeng.
Ifølge utdanningsdirektoratet er det små forskjeller mellom norskfødte med innvandrerforeldre og innvandrere som ikke får lærlingplass.
Hvor lenge søkeren har bodd i Norge har også en liten betydning for sannsynligheten for å få lærekontrakt.
