Illustrasjonsbilde - helsefagarbeider. Foto: WorldSkills Norway
Hvert år går over 1000 yrkesfagelever på vg3 i skole, et omdiskutert alternativ til å være lærling. Etter endt løp er Silje Krane (19) usikker på om hun vil jobbe innen helse, skriver Fagbladet.no.
Kilde: NIFU
Etter to år på helsefag på Kristiansund videregående skole søkte Krane om å bli lærling i 2021. Men nåløyet var trangt. Det var 30 elever i klassen. Kommunen stilte opp med åtte læreplasser.
– Jeg var forberedt på at det ikke skulle bli enkelt å få læreplass. Det var mange som søkte, sier Silje Krane (19) til Fagbladet.no.
Da hun heller ikke over sommeren fikk læreplass hjemkommunen Kristiansund, takket hun ja til vg3 i skole. Etter 15 måneder med praksis og skole skal hun gå opp til fagprøven i februar.
Hun er glad hun snart er ferdig. For stort mer ulønnet praksis hadde hun ikke orket for å gå opp til fagbrevet.
– Det er ganske slitsomt å jobbe i helse, for man bruker kroppen sin mye. Og det er ganske mye å gjøre på praksisplassen. Egentlig er det som en vanlig arbeidsplass. Jeg synes det er ganske kjipt at vi jobber sju til åtte timer hver dag uten at vi får betalt for det. Det er ganske demotiverende, sier hun.
Vg3 fagopplæring i skole er et skolebasert tilbud til dem som søker, men ikke får lærlingplass. Men siden løsningen ble innført under Reform 94, har den vært omdiskutert.
«Få deltar, og enda færre fullfører» slo forskningsinstituttet Fafo fast i 2015. I evalueringsrapporten «Godt, men ikke for godt», slår forskerne fast at ordningen ikke har fungert tilfredsstillende. En utfordring er at den skal være bra nok til å kvalifisere for fagbrev. Samtidig skal den ikke være så god at den konkurrerer med lærlingeordningen.
Forskerne gjorde kvalitative intervjuer med både lærere og elever. Mange pekte på at vg3 bestod av lite skole og mye praksis, som i stor grad lignet en vanlig jobb. Det at praksisen i motsetning til lærlingplasser ikke var lønnet, førte ofte til mangel på motivasjon og var avgjørende da mange valgte bort vg3 i skole.
