ArcticSkills - illustrasjonsbilde. Foto: Maria Borch Mietinen
I et debattinnlegg i Fædrelandsvennen peker forskerne Tommy Hvidsten og Aina Adriansen Munthe på nødvendigheten av et yrkesfaglig kompetanseløft. De argumenterer for at styrking av hele det seksårige yrkesfagløpet er avgjørende for å redusere frafall, sikre arbeidslivet kvalifisert arbeidskraft og bidra til varig sysselsetting.
Forskerne viser til en fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som anslår en betydelig økning i behovet for yrkesfaglig arbeidskraft innen teknologi, helse og ingeniørfag frem mot 2050. Samtidig understreker de at det mangler en helhetlig politisk strategi for å møte utfordringene yrkesfagene står overfor.
Forfatterne fremhever at yrkesopplæringen bør starte tidligere. Allerede i grunnskolen bør praktiske fag som tre- og metallsløyd styrkes, og arbeidslivsfag må bli obligatorisk på ungdomsskolen. De kritiserer nye skoler uten sløydsaler og manglende kvalitet i arbeidslivsfaget, som ofte reduseres til observasjon uten praktisk erfaring.
Yrkesfagløpet består av videregående opplæring, læretid og fagbrev, men for mange elever er overgangene for krevende – spesielt for unge menn. Forskerne argumenterer for tiltak som kan lette overgangen og sikre at flere fullfører.
De peker også på behovet for å bygge videre på fagbrevet. Studenter med fagbrev bør få tilgang til høyere utdanning som yrkesbachelor, yrkesmaster og yrkesdoktorgrad. Dette vil ikke bare styrke studentenes muligheter, men også svare på næringslivets etterspørsel etter høyere yrkesfaglig kompetanse.
Frafallet i yrkesfagene er en stor utfordring: Om lag tre av ti elever fullfører ikke utdanningsløpet. Mange mangler nødvendig oppfølging, læreplass eller jobb etter læretiden. Forskning viser at unge som faller utenfor utdanningssystemet, ofte ender i utenforskap og uførhet. I 2020 var henholdsvis 7,4 % og 8,2 % av unge voksne med yrkesfaglig utdanning i aldersgruppen 20–29 år utenfor arbeid og utdanning.
Hvidsten og Munthe oppfordrer politiske partier til å ta tak i disse utfordringene når de nå skal utforme sine programmer for perioden 2025–2029. De håper på konkrete forslag og et lovverk som omfatter hele utdanningsløpet. Et nasjonalt politisk løft for yrkesfagene kan redusere frafall, øke sysselsettingen og gi næringslivet den kompetansen det sårt trenger.
Les hele innlegget i Fædrelandsvennen
SSB-rapporten "Framskriving av tilbud av og etterspørsel etter utdanning mot 2050"
.
