Det er de yrkesfaglige utdanningene som gjør unge tidlig kjent med arbeidslivet – hvordan det fungerer og hvilke forventninger som stilles.

Starter man på yrkesfag som 16-åring vil man typisk gå 2 år på videregående skole, og deretter 2 år i lære - som vil si at du er ute i arbeidslivet og lærer faget og hvordan det er å jobbe allerede som 18-åring.

Velger man som 16-åring i steden for å ta studiespesialisering er det veldig vanlig å først ta 3 års studier på videregående, for deretter å studere en 3-årig bachelor på høgskole eller universitet for å rette seg inn mot et yrke. Det betyr at man ikke er ute i arbeidslivet før man er 22 år.

Å komme seg tidlig ut i jobb betyr at man blir tidligere voksen og ansvarlig. På jobben må man levere resultater på en helt annen måte, og det stilles andre tidsfrister og forventninger. Dersom man senere velger å utdanne seg videre, vil man ofte gjøre det bra fordi man har flere knagger å henge stoffet på.

Ifølge Statistisk sentralbyrå vil vi mangle opp mot 90.000 fagarbeidere i 2035 hvis dagens utvikling fortsetter. Ifølge NAV vil yrkesfag og fagbrev væreen av de sikreste veiene til jobb i fremtiden.

Med andre ord vil du ha gode muligheter til jobbom du velger yrkesfag. I tillegg vet vi at det å fåpraktisk jobberfaring i læretiden også vil væreviktig på CVen. De som jobber med rekrutteringunderstreker ofte hvor viktig det er å få tidligarbeidserfaring, for å være attraktiv på arbeidsmarkedet.

I videregående opplæring er det nesten 200 yrkesfag å velge blant. Yrkesfag byr på store valgmuligheter og det er utdanningsretninger for nær sagt enhver interesse.

For de fleste fag består utdanningen av to års opplæring i videregående skole og to års opplæring i en godkjent lærebedrift. Men det er også fag som har en annen modell, noen fag har for eksempel hele utdanningsløpet i skolen, for eksempel tannhelsesekretær og apotektekniker.

De 200 yrkesfagene er fordelt på ti yrkesfaglige utdanningsprogram:

• Bygg- og anleggsteknikk
• Elektro og datateknologi
• Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign
• Helse- og oppvekstfag
• Håndverk, design og produktutvikling
• Informasjonsteknologi og medieproduksjon
• Naturbruk 
• Restaurant- og matfag
• Salg, service og reiseliv
• Teknologi- og industrifag

Velger du yrkesfag har du mulighet til å etablere deg og kjøpe bolig tidligere enn mange andre. Du har lønn under utdanning, kommer tidligere ut i jobb og unngår et stort studielån.

Det er dokumentert at et høyt studielån rammer dem som vil inn i boligmarkedet. Kravene til låntakere sier blant annet at du maksimalt kan ha fem ganger inntekten din i gjeld – inkludert studiegjeld og annen gjeld. Dette rammer dermed mange førstegangskjøpere og det er derfor enda viktigere å spare, og unngå for stort studielån.

Har man eksempelvis 150.000 kroner i studielån betyr det at man får 150.000 kroner mindre i boliglån. For de som velger å ta opp studielån så bruker man normalt 20–30 år på å nedbetale lånet.

En person som velger yrkesfag har mindre studielån av to årsaker. For det første fordi selve studiet er et kortere løp ut i arbeidslivet, og for det andre fordi man får lønn under utdanningen.

I skoleåret 2017-2018 var det kun 4 prosent av de som gikk på yrkesfag som valgte å ta opp studielån. Uten studielån vil ungdom få et bedre utgangspunkt for å søke andre lån senere, som for eksempel til bolig.

Som lærling får du lønn i læretiden. Lønnen du får som lærling utgjør en gitt prosentandelen av begynnerlønnen til en arbeider med fagbrev i yrket du tar utdanning i. 

Lønnen er stigende jo lengre ut i læretiden du kommer. Er du en lærling som følger hovedmodellen (to år i videregående skole og to år i en godkjent lærebedrift), vil lønnen du får i den toårige læretiden vanligvis beregnes på følgende måte:

• 1. halvår: 30 prosent av begynnerlønn
• 2. halvår: 40 prosent av begynnerlønn
• 3. halvår: 50 prosent av begynnerlønn
• 4. halvår: 80 prosent av begynnerlønn.

Det er flere grunner til at du står sterkt om du etter å ha studert yrkesfag ønsker å starte egen bedrift. Mesterbrev er en leder- og etablererutdanning tilpasset yrkesfag.

For det første viser NAV til at vi kommer til å trenge langt flere med yrkesfaglig bakgrunn i Norge i fremtiden. Flere faglærte velger å starte egen bedrift fremfor å jobbe for en allerede etablert bedrift. Skal man lykkes med en bedrift er det jo viktig å tilby noe markedet trenger og levere noe av verdi for folk. For det andre vil man når man velger yrkesfag utvikle en evne til å jobbe selvstendig og løse problemer, som er en veldig nyttig gründer-egenskap.

Det er mange muligheter for å ta videre utdanning for de som har valgt yrkesfag.

Èn av disse kalles Y-veien, og står for «yrkesveien». Dette er et tilbud ved noen høyskoler og universiteter til deg som har yrkesfaglig utdanning, men som ikke har generell studiekompetanse. Y-veien forutsetter at du har relevant fagbrev, svennebrev eller yrkeskompetanse. Visse studier krever også minst 12 måneder relevant praksis. På utdanning.no finner du en oversikt over mulige Y-veier. Har du fagbrev eller teknisk fagskole kan du ta bachelor i flere fag.

Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskolene er tett på arbeidslivet og tilbyr utdanningen som bedriftene etterspør. Har du fag- eller svennebrev, kan du videreutdanne deg på fagskolen. Fagskoleutdanning er korte, yrkesrettede utdanninger fra et halvt til to år. Utdanningen gir kompetanse som kan tas i bruk direkte i arbeidslivet. Les mer om fagskoleutdanning

Har du fag- eller svennebrev og praksis, kan du videreutdanne deg til mester i faget ditt. Mesterutdanningen gir deg mesterbrev i ditt lærefag, og denne tittelen er lovbeskyttet. Mesterutdanningen er en formell videreutdanning for en håndverker innen eget fag, og gir høy kompetanse både som bedriftsleder og faglig leder. En mester kan benytte mestermerke og mestertittel når han eller hun markedsfører seg og bedriften sin. Mestertittelen og mestermerket er lovbeskyttet og kan bare benyttes av mestere med gyldig mesterbrev.

Med fag /svennebrev har du også mulighet for å ta påbygning til generell studiekompetanse. Det kan være du senere vil studere et fag på universitet eller høyskole hvor studiekompetanse er et krav. Mange erfarer at det er nyttig å jobbe noen år før de tar videreutdanning, og mange av de nevnte videreutdanningene er mulig å ta samtidig som du er i jobb.

Verdien av å kunne fikse og ordne ting selv, fremheves i for liten grad når man snakker om yrkesfag.

Dersom du velger yrkesfag lærer du å tenke praktisk og du blir god på å finne løsninger på egen hånd. De som har lært seg et yrkesfag utvikler en praktisk sans som kan gjøre det lettere å løse andre oppgaver i livet. Man blir rett og slett god til å løse praktiske problemer og jobbe selvstendig.

Med andre ord får man en livslang gevinst utover det å lære seg et fag og et yrke. Praktiske utfordringer i hverdagslivet kan ofte løses på egenhånd, enten man snakker om oppgaver i hus og hjem, eller oppgaver i arbeidslivet.

Yrkesfag åpner mange muligheter. Du får en bedre personlig økonomi, du vil lettere kunne etablere deg i boligmarkedet og du har en rekke muligheter til å ta påbyggende utdanning på et senere tidspunkt.

Men det er vel så viktig å understreke at det å velge yrkesfag ikke vil sperre noen muligheter. Dersom du først tar yrkesfag og senere vil endre retning og for eksempel ønske å ta studiespesialisering, så er det full åpning for dette. Påbygg tilbys i offentlig skole og av private aktører. Det er mulig å ta slik påbygging via nettstudier ved siden av jobb.

Så du lukker ingen dører ved å velge yrkesfag. Derimot åpner du flere dører i den forstand at man har flere jobb- og utdanningsmuligheter enn ellers når du har et fagbrev i bunn. Det er lettere å gå fra yrkesfag til høyere utdanning, enn omvendt.