Emma Straub til Yrkes-VM 2024 i Lyon, Frankrike

Pressebilder av Emma Straub (Flickr)

– Hvor jobber du i dag?

– Jeg er andreårslærling i helsearbeiderfaget ved St. Olavs hospital i Trondheim. I løpet av min læretid har jeg vært så heldig å få være på avdeling for geriatri, akuttmottaket og thoraxkirurgisk sengepost. Hele veien har jeg møtt mennesker som inspirerer meg, og veiledere som har støttet meg og gjort meg til en stolt fagarbeider. I jobben som helsefagarbeider jobber du tett med mennesker i sårbare situasjoner, og for meg er det det som gjør jobben min så givende. Det å få se direkte virkning av tiltakene du setter i gang, er helt nydelig. Det er også et yrke med mye takknemlighet, både i deg selv og fra menneskene du møter på i arbeidshverdagen.

– Hva var det som inspirerte deg til å velge ditt yrkesfag?

– Personlig var jeg lei av å sitte på skolebenken uten å føle at jeg fikk noe ut av det jeg lærte. Jeg hadde ikke riktig motivasjon til å fullføre tre år med studiespesialisering for så å starte på videre skolegang på høyskole/universitet. Jeg ville komme i gang med jobb og utdanning i litt større steg. Derfor bestemte jeg meg for å dyrke interessen min for mennesker. Jeg har alltid elsket mennesker, og det å hjelpe de som trenger det mest i samfunnet. Det å hjelpe andre, vise omsorg og se de rundt seg, har jeg fått høre at jeg har gjort fra veldig ung alder. Når jeg var fire år ble jeg storesøster, og dette satte fart på drømmen om å bli jordmor. Jeg ville være med på alle kontroller på helsestasjonen og tok rollen som storesøster veldig seriøst. Kanskje litt for seriøst noen ganger. Siden da har jeg vært innom flere omsorgsyrker, som sykepleier, barnehagelærer, doktor, og helsesøster, men drømmen om å bli jordmor står fortsatt høyt på listen. Derfor føltes det helt riktig å søke helse- og oppvekstfag da vi skulle velge retning på videregående.

– Beskriv utdanningsveien som har ledet deg til der du er i dag. Hva verdsetter du mest ved din fagutdanning?

– Jeg elsker yrkesfag! Det var perfekt for meg, med en kombinasjon av teoretiske timer i klasserom og praksistimer enten ute i bedrift eller på demorom på skolen. Skoledagene gikk raskt, og vi lærte masse i inspirerende timer på skolen. I løpet av min læretid har jeg møtt mange inspirerende fagarbeidere som har delt sin kompetanse med meg. Jeg har fått sett hvordan norsk helsevesen jobber på nært hold og har lært mye om hvordan samfunnet er. Det har vært situasjoner som har vært utfordrende og krevende, men som jeg har lært mye av. Tiden som førsteårslærling på geriatrisk sengepost var utrolig lærerik og har gitt meg god kompetanse om den eldre pasienten og deres utfordringer. Jeg har fått sett eldrebølgen på nært hold og jobbet på en avdeling med høy tverrfaglig kompetanse. Perioden i akuttmottaket var utrolig spennende, og jeg vokste veldig på kort tid. Høy tilstrømming av pasienter med ulike tilstander og behov for behandling ga meg flere virkelighetsøyeblikk, der jeg på nært hold fikk se hvordan samfunnet er og hvor bredt spekter av mennesker i ulike situasjoner det faktisk finnes. Thoraxkirurgisk sengepost har vært helt rått, jeg har fått kirurgisk kompetanse som jeg ikke har fått på de to andre plassene jeg har vært på. Jeg har også fått være med på prosedyrer og inngrep som jeg lenge har drømt om å være med på, og som flertallet på min alder aldri har vært i nærheten av! Jeg glemmer aldri da jeg var med på min første operasjon, nemlig en åpen hjerteoperasjon! Det var kult! Jeg er utrolig stolt av å være fagarbeider, og kan med 100 % sikkerhet si at jeg vet at jeg har valgt riktig retning. Uansett, hvis det skulle vise seg at jeg endrer mening senere, har jeg kompetanse og erfaringer jeg kan få bruk for når som helst. Kommunikasjons- og relasjonsskapende ferdigheter og førstehjelp er noe som absolutt vil være aktuelt uansett.

– Når oppnådde du, eller når planlegger du å ta ditt fagbrev?

– Jeg skal ta fagprøven i juni 2024, så forhåpentligvis har jeg bestått og er en fagarbeider når jeg stiller som utøver i VM. Egentlig har jeg litt blandede følelser rundt det å ta fagprøven. Det er litt skummelt å være ferdig som lærling. Søke jobb, ansvar osv. Det er selvfølgelig en endring i forventninger til en ferdig fagarbeider sammenlignet med en lærling som fortsatt er under utdanning, men jeg tror det skal gå fint. Jeg sier til meg selv som jeg sier til pasientene mine, "vi må prøve å velge å tenke at dette vil gå bra."

– Hvordan føles det å være en del av det norske Yrkeslandslaget 2024?

– Det er så gøy! Nå er jeg på en måte på runde nummer to, men til denne konkurransen er det et helt nytt landslag, der de fleste er helt ukjente for meg. Med erfaringen fra tidligere blir arbeidet med å bli kjent utrolig spennende. Jeg gleder meg til at vi som lag skal reise sammen og representere Norge sammen. Foreløpig har vi ikke fått veldig mye tid til å bli kjent, men jeg kan allerede se at de nye er fine mennesker, som alle er verdige utøvere i VM. Den yrkesstoltheten hele teamet har, er helt unik. Vi alle er veldig takknemlige for muligheten og har det veldig gøy. WorldSkills har et fantastisk fokus på rekruttering, så jeg håper alle kan se hvor gøy vi har det, og får lyst til å gjøre det samme. Det å skulle representere Norge i VM er absolutt litt skummelt. Det følger med et press på å prestere godt, både fra andre, men kanskje mest fra seg selv. Som forberedelse til VM jobber vi mye med mentalt fokus og det å være sterk mentalt før vi reiser. Konkurransen byr på lange dager, mye som skjer og man blir sliten. Hvis du ikke har trent på hvordan din mentale helse kommer til å reagere på dette, kan man risikere å gå på en skikkelig smell. Man må jobbe med seg selv, hvordan snu tankene til å hjelpe deg videre i stedet for å bryte deg ned, for det er lett å gjøre under en konkurranse. Særlig hvis ting ikke går helt etter planen, da gjelder det å kunne omstille seg raskt. Heldigvis har vi et godt støtteapparat med eksperter, tidligere utøvere, teamledere og andre med erfaring fra tidligere konkurranser som veileder oss godt.

– Hvilke forventninger har du til din egen innsats under Yrkes-VM 2024?

– Jeg er jo så heldig at jeg har fått oppleve å få medalje under internasjonal konkurranse tidligere. Det var utrolig stas å ha med seg en bronsjemedalje i kofferten på vei hjem fra EM i fjor. Også denne gangen er fokuset å prestere mitt aller beste, være fornøyd med egen innsats, og kunne si at jeg ga alt! Så lenge jeg sitter på flyet hjem med et smil om munnen og en god opplevelse, er det bra. Selv om jeg selvfølgelig ikke kan legge skjul på at det hadde vært fryktelig gøy med en medalje med hjem da...

– Hvordan forbereder du deg til Yrkes-VM 2024?

– I og med at jeg konkurrerte i EM i fjor, har vi et godt utgangspunkt når vi trener. Vi har dokumenter fra dømmingen og personlige erfaringer vi bruker i jobbingen. Dette er konkrete ting som gjør at vi kan bruke tiden på det vi allerede vet ikke gikk helt 100 % sist gang, og virkelig forbedre det. Det gjør det også lettere at eksperten min, Jenny-Marlen, og jeg kjenner hverandre godt etter sist runde og har fått til et godt samarbeid. Jeg har et fantastisk team rundt meg med resterende støtteapparat, en til trener som er tidligere utøver, fagforbund og opplæringskontor som stiller opp, teamleder som er tidligere ekspert i faget og kan komme med masse god veiledning, og masse gode heiarop fra kjente og ukjente. Motivasjonen er på topp, og jeg er klar for revansje!

– Hvordan tror du at deltagelse i Yrkes-VM 2024 kan påvirke din fremtidige karriere?

– Det er absolutt mange fordeler med dette. Det er ikke mange i Norge som kan skrive at de har vært utøver i VM på sin CV. Det er stas! Konkurranse er også litt av et eventyr som gjør at man vokser veldig som person. Det krever selvdisiplin med trening og forberedelser for å kunne få gode resultater, og det er situasjoner som gir rom for mye selvutvikling. Det er også en unik måte å sette seg inn i fagstoff og bli kjent med prosedyrer.

– Hva driver du med på fritiden?

– Selv om det går mye tid med jobbing når man jobber turnus, har jeg også en del hobbyer på fritiden. Jeg har drevet med musikalteater siden jeg var seks år, og elsker det! Sang, dans og drama er noe jeg bruker og har brukt mye tid på. Jeg er ikke like utøvende lenger nå, og har heller gått over til å være instruktør for barnegrupper. Det er så gøy å undervise barn som har dette som hobby slik som jeg hadde da jeg var mindre. Under forberedelse til VM er dette satt litt på vent, da jeg prioriterer dette eventyret først. Man må benytte sjansen når man har den! Jeg klarer likevel å snike inn litt sangoppdrag og musikalarbeid innimellom. Det er jo viktig med restitusjon og et avbrekk for å lade batteriene innimellom.

Se også:

Helsefagarbeider Emma tok bronse i Yrkes-EM

Yrkeslandslaget 2024